Når ungene her i det blå huset legger seg ned når de leker, da vet vi at det er feber rett rundt hjørnet. Og denne gangen var inget unntak.
I går formidag ringte de fra barnehagen. Jeg skvetter alltid litt når de ringer derfra. For ikke lenge siden var det en knust finger som var grunnen, og bildene som farer forbi i hodet mitt er hakket verre. Men det er som regel nokså ufarlig. Bare litt styr. I går var det øyekatar. (Og det var det virkelig). Og i natt kom feberen.
I dag er vi hjemme. Med øyer og salve.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment