For sju år siden var det en ganske pyton dag. Heldigvis var Gro og Fredrik der, og Fredrik er ikke den som lar sutringen gå inn på seg, så da jeg mumlet noe om at jeg ikke skulle være med på julejam, men heller kjøre hjem og ha et miserabelt liv, tryllet han bare fram en gin tonic og latet som han ikke hørte meg.
Og noen timer senere var vi å finne på Fauske Hotell (hihihi, det er artig), uten at humøret var nevneverdig bedre. Helt til en gammel flamme dukket opp bak en grønnplante (det er sant, han hadde satt seg BAK de store grønnplantene) (jeg har ikke spurt om han gjemte seg...) Eller, det som er sant er at storebroren til han som satt bak grønnplantene dukket opp først, og han må ha sett at vi var to i omtrent samme humør, for han parkerte meg mellom grønnplanten og det som skulle vise seg å være Supermann, og så gikk han. Men det gjorde ikke jeg. Og så ble det sånn.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
7 comments:
Og det er jammen bra, for ellers hadde vi ikke hatt Brage. Eller Odin. Eller pappaen deres. Gitt.
For en herlig historie!
Ikke sant, Kamilla, kan ikke tenke tanken engang!
Lykken; jeg tror i grunn de fleste kjærestebegynnelser er herlige historier ;)
Jeg gleder meg til å høre deres!
Min startet nesten på Kjelvika, for vi møttes der. Men startet nok mer ordentlig dagen etter Kjelvika var avsluttet og vi tok en kaffe på Fauske Hotell! Det er nok noe med det hotellet... Men til daglig så foregår den på Torshov :)
Fauske Hotell altså... det kan være et godt tips til noen med ønsker om fine historier :)
Hils kjæresten Lykken, jeg liker å tro at det er litt Kjelvik over dere, for da blir dere litt våre også.
Det VAR Kjelvik. Kanskje dere ikke skjønte det selv, men jeg skjønte det i hvert fall da:D
hehe, Kamilla du så oss jo bare den dagen vi møttes, så du har nok et øye for slikt. For jeg ante ingenting da... Og fortsatt er jeg i blandt litt forbauset. På en fin måte :D
Post a Comment