Sett at man har et generellt bekymret barn, og sett at det barnet i særdeleshet bekymrer seg for å bli voksen, med alt hva det innebærer, og en dag særlig at man må jobbe, og at dette barnet ikke vet hvordan eller hva man gjør når man er på jobb. Om man videre tenket seg at det samme barnet inderlig ønsker at det heller var en blekksprut eller en katt, og lurer på om det finnes en sjanse for å gjenfødes som det ene eller det andre dyret.
Hva skal man, som mamma, si eller gjøre da?
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
7 comments:
Du kan la det barnet ta ein prat med mi Maja... Ho har dagar ho er pingvin, dagar ho er fugl, dagar ho er flyvefisk, dagar ho er nattlampe, ja ho har vel dagar ho er det aller meste... Funke fint for ho, hvis ein ser vekk frå vonde blåmerker på magen då Maja-pingvin skulle teste ut sine ferdigheter i å skli på magen bortover golvet... Ho var visst ikkje så veldig flink pingvin.
Du har verdens skjønneste datter Haldis, men jeg vet ikke om dette gjør meg mindre bekymret eller om jeg nå bekymrer meg både for henne og min sønn ;)
E kanskje ein grunn til bekymring... har ikkje ho vokst da av seg i ein alder av 18 så e da vel lite håp ;)
Du overdriver mamma! Det må også sies at jeg er en (fra tirsdag til lørdag) oppegående person som går 3 år på allmenn, jobber på en cafe og er aktiv i Røde kors ungdom. Og er til og med leder i lokallaget!
Så det er mye håp Maja, frykt ikke! :D
Joda, frøken, du glimta til <3
Maja; jeg er ikke virkelig bekymret for noen av dere, når sant skal sies. Mer bekymret for at dere har mødre som ligger flere stasjoner bak dere på reisen.
Jeg har en mor som ligger litt (VELDIG) langt bak. Men tror ikke du trenger bekymre deg for den, Maja ;)
Post a Comment