Heter byen vi besøkte i Russland. Kirisji. Det betydde ingenting for to uker siden, bare et navn på en by, som var litt vanskelig å huske, fordi det lignet litt på andre navn, og egentlig ikke på noen.
Men nå, etter å ha landet i lånehuset, betyr Kirisji fine fine ungdommer som jobber iherdig med våkent blikk (skjønt, den ene dagen har jeg en mistanke om at kvelden gikk over i natt før de la seg, og den dagen var blikkene ikke riktig så våkne).
Nyskjerrige blikk i gangene og i spisesalen, strenge voksenansikter som ikke ville smile, og noen som smilte likevel. Dager som gikk i ett fra tidlig morgen til kvelden kom. En by med nummer på skolene, men med sprell levende unger.
Kirisji. Ikke akkurat vakker. Men til å savne likevel.
skip to main |
skip to sidebar
Filifjong, fordi mamma fikk meg til å tro at det var et av navnene mine da jeg var lita. Og fordi Kamilla påstår hun skal sørge for at det blir det, når jeg blir stor.
om meg
velkommen
Så hyggelig at du stikker innom. Jeg liker det, at folk stikker innom, det er nesten ingen som gjør det lenger, alt skal avtales og planlegges. Men hit kan du komme når du vil, jeg er stort sett hjemme, og om ikke skal jeg legge igjen en lapp. Ha en god dag.
lure sider
odin en sommer, i mamma sin installasjon.
No comments:
Post a Comment