En mandags ettermiddag og en bit Tyskland.

Da jeg gikk på gymnaset (jada, det het fremdeles Gymnaset da jeg gikk der), reiste jeg på språkreise til Tyskland. Jeg vet ikke om man gjør det lengre? Reiser på språkreise. Vel, det burde man. Jeg reiste sammen med ei jente jeg gikk i klasse med, hun var veldig snill, veldig hyggelig og attpåtil søt. I en måned var vi sammen i en liten by ved Bodensee, sammen med 40 andre norske ungdommer. Denne jenta og jeg, vi var riktig gode venninner kan jeg huske, men så går det som det pleier, for enkelte i den alderen, hormonene tar over all forstand og jeg var sikkert den dårligste i verden til å pleie vennskap. (Når jeg tenker meg om er jeg fortsatt ganske dårlig på akkurat det!). Hvorfor jeg kom på dette i dag? Fordi den hyggelige jenta nå har blitt voksen, hun også, og jeg møtte henne i dag. Hun er seg selv lik.