Da Supermann og jeg ble kjærester, for to år siden, eller for ni, (det kommer an på hvem du spør, vi er enige om datoen, det er bare tidsperspektivene som ikke er helt synkroniserte), ringte vi hverandre Hver Eneste Dag! Vi snakket og snakket og snakket på telefonen til jeg ble redd for å få svulst på hjernen av all strålingen jeg mente vi måtte påføre oss i de timene vi brukte for å bli kjent med hverandre, i hver vår by. Vel, vi har smått begynt med det igjen. Å snakke i telefonen, altså. Ikke i timesvis riktignok, men i dag tok jeg meg i å snakke om ting vi normalt snakker om ved middagsbordet, eller over et slag Backammon, jeg satt i Lånehuset og Supermann jobbet (som vanlig) i Det Stor Nye Huset i Den Bittelille Skogen. Nå er det riktignok ikke femti mil mellom oss, bare en ussel kilometer, men likevel, det blir fint å være i det samme huset, til samme tid, om litt. Det er noe begrenset hva man får med seg på telefon (se nedenfor).
Oppdatering: I går hentet Farfar og jeg (det vil si, jeg var bare med første turen...) fliser og skifer. Jeg hadde av en eller annen grunn tenkt at det skulle være fort gjort. Det var det ikke. Tre turer måtte han kjøre, den tålmodige, snille Farfar. Og tre tonn stein, flis, lim og fugemasse bar han (med litt hjelp fra meg) først på hengeren og så av hengeren igjen. Tror du jammen ikke han fylte på en henger med søppel og kjørte vekk til slutt? (Ja jeg vet, vi må finne på ett eller annet for å takke han der Farfar) Innimellom bæringen rakk jeg å legge av et dusjhjørne, pusse gangen og sparkle runde nummer to i samme gang.
Supermann fikk leke seg med membran, som er både klissete og seigt. Han kom heim som Hulken.
Plan for dagen: Passe på at vi har Alt vi trenger til Den Store Dugnaden i helga (det kommer mange!) (Og takk og lov for det!)
Dagens utfordring: Å vite om jeg er gift med Hulken eller Supermann.
Dagens motto: En Superhelt er en Superhelt, grønn eller ikke.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Husbygging tar sånn på at til og med Supermann trenger en grønn stand-in en sjelden gang. Kanskje dere skulle lagd en skikkelig fest, du vet med sånne små brødskiver, sånn at alle superheltene som har hjulpet til med huset kan få innvie det med hygge og latter? Når husbyggerboblen sprekker, og alle er så stolte og glade at de nesten sprekker. Men bare nesten, føles ut som å fly ;)
Siri, det er sant. Vi må det, lage en fest, med små brødskiver! Og latter. Ikke minst, latter!
Det er artig å bygge, det må jeg si, selv om det er slitsomt. Men det er en type slit som man tåler, ikke et sånn slit som man blir nedtrykt av. Håper bursdagen din ble fin! Klem
Post a Comment