I dag kom jeg til å tenke på den sangen; "ved veien lå et hus, ved veien lå et hus, ved veien lå et skomakerhus et skom skom skomakerhus, ved veien lå et hus. I huset bodde det en mann, i huset bodde det en mann, i huset bodde en skomakermann, en skom skom skomaker mann, skom skom skomakermann osv (hele veien med; konen, sønnen, hunden, loppa, lusa, og alle med skom skom skomaker)
Det er to grunner til det.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
og de to grunnene må vi vente i sitrende spenning på å få vite?
nei, det er bare å spørre, det.
ja, hva er de to grunnene da?
Har dere fått brev fra barnehagen om lus, kanskje? Det har vi fått, fra yngstejentas skole. Grøss. Skom-skom-skomakergrøss.
Okei, det var bare det, at vi var på besøk hos noen, som jeg jobber sammen med, og så kom kona, og hun er veldig hyggelig, så kom sønnen og så kom osv.
Og rett før det hadde noen ringt meg ang pappa, og han pleide å synge den sangen. Derfor.
Og Hanne, lus i barnehagen har vi fått beskjed om en gang her også, da var ungene røde i hodebunnen av kamming, og jeg klødde som besatt bare av tanken...
Post a Comment