En gang i året, eller sjeldnere, går jeg på ei forestilling på et av de store instistusjonsteatrene. Bare for å bli minnet om hvor mye penger man kan svi av på en produskjon som ikke forteller oss stort.
En gang i året, eller oftere, kommer jeg på hvorfor jeg helst går på de små svarte scenene i kriker og kroker, de med lave budsjetter og høye ambisjoner på teaterets vegne.
skip to main |
skip to sidebar
Filifjong, fordi mamma fikk meg til å tro at det var et av navnene mine da jeg var lita. Og fordi Kamilla påstår hun skal sørge for at det blir det, når jeg blir stor.
om meg
velkommen
Så hyggelig at du stikker innom. Jeg liker det, at folk stikker innom, det er nesten ingen som gjør det lenger, alt skal avtales og planlegges. Men hit kan du komme når du vil, jeg er stort sett hjemme, og om ikke skal jeg legge igjen en lapp. Ha en god dag.
lure sider
Blog Archive
-
▼
2011
(246)
-
▼
February
(31)
- når man blir voksen kommer innlegg som dette:
- Bamser er dårlige på spill
- pakke pakke pakke pakke pakke pakke
- i god tid
- fem over halv elleve
- Hurra!
- Musikalsk hjerte
- Hihi
- "ka skal vi finn på?!"
- Et lite filifjongtips
- Diplomatisk
- Grmpf!
- Ewok på karneval
- Mamma-Quis
- Toget tilbake til nåtid
- Velkommen, sa det.
- Ikke bare
- Supermannbarna trøster mammaen
- Lois Lane alene hjemme (med barna)
- trøtt onsdag
- det planlegges
- Supermann har bursdag
- I skuvesenga, en søndag
- Seg selv nok
- fra hjem til salgsobjekt
- fremtidsplaner til kveldsmat
- Brage: "Æ skal også ha tre jobba. Æ skal reparer k...
- Traumer og en katt
- det går som regel bra
- filifjongen
- Odin fire år:
-
▼
February
(31)
odin en sommer, i mamma sin installasjon.
6 comments:
Treng du no egentlig gå nokon stad for å sjå ein forestilling... Har du kje nok av dei rett framfor naso di?
Ble feil, så jeg slettet første kommentaren min. Det jeg prøvde å skrive var at jeg er enig. Det er mye kjedelig teater å finne på slike scener. En som overrasket positivt i fjor var den hemmelige hagen. Et dataspill på det norske teater:)
Haldis, jeg trenger det absurde satt i system, og det er det ikke alltid rett foran nesen min.
Lykken, jeg har også blitt positivt overraska, men det er så sjeldent...
Må vel innrømma du har eit poeng der...
Jeg har fortsatt til gode å bli positivt overraske på de store scenene. Dessverre. Så jeg har visst gitt dem opp, innser jeg nå.
Post a Comment