Traumer og en katt

"– Mobbing, skilsmisser eller dødsfall i familien er situasjoner alle forstår er tøffe påkjenninger for barn. Men at å flytte er en krisesituasjon for mange barn, er det lite oppmerksomhet rundt, sier psykiater Bugge Lande."
kan NRK fortelle

Det hjelper ikke akkurat på min "har vi gjort det rette med å flytte nordover" - bekymring.

Heldigvis jobber jeg sammen med mange kloke mennesker, som ikke så gjerne, men likevel, kommer med råd når man maser på dem. Og de foreslo blant annet at nå er bra tidspunkt å annonsere anskaffelse av kjæledyr på. Om vi hadde tenkt å skaffe oss et. Det hadde vi ikke.
Helt til Eldstegutten hadde grått i tre måneder av bekymring over nytt hus, ny skole, venner han ikke får se og alt en seksåring kan komme på å være redd for og litt til. Da tenkte vi at et kjæledyr kan vi vel alltids skaffe oss. Sånn for å unngå de verste traumene. Som tenkt så gjort. Vi skal få oss katt!

Det er bare en liten hake ved det hele. Jeg tåler ikke katt.

Men etter diverse leting og flere gode råd, fra ikke så uvillige, kattevitere, har vi funnet en allergivennlig katt. Vi skal få oss Sibirkatt. Eller ikke få, vi skal kjøpe, Sibirkatt.

(Og eldstegutten; han har begynt å bekymre seg over om katten kommer til å få mat nok der nord...)