å komme på besøk til Granlysvingen, å finne en sovende Vetle på sofaen (som har ventet og ventet), å få stekt egg og bacon til kveldsmat etter å ha kjørt i seks timer, å sitte alt for lenge oppe for å endelig få snakke med lillebror og den nydelige fruen. Og så endelig få se den skjønneste lille Linusen!
Linus, som er helt ny, men som man ikke kan tenke seg en verden uten, nå når han er her. Det er så rart som det kan få blitt. Og utrolig fint. De kler å være fire i dette huset!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Hils dem så masse. langtvækkingan.
Post a Comment