Jeg har, som kjent for dem som kjenner meg, veldig lett for å tro på det folk forteller meg. Lettlurt har jeg hørt noen si, (jeg er ganske uenig i det, men det kan jeg ta en annen gang).
Vår fireåring er en oppmerksom liten kar, han får med seg hva folk sier. Og så går han og funderer på det lenge.
De siste dagene har han vært opptatt av hvor mye ost vi egentlig spiser. Og vi har svart, uten å tenke videre over det. Helt til i kveld, da en gråtkvalt liten lurte på om vi ikke kunne slutte helt å spise ost. Jeg spurte hvorfor, og han sa at den som spiser mye ost, blir til en mus! Og han ville ikke ha en mus til mamma!
Han skulle i hvert fall ALDRI spise ost!
(bildet har jeg lånt fra en annen blogger, som ikke sier hvor han har det fra)
3 comments:
Det med å være lettlurt er nok også en av disse familieforbannelsene. Hvis man vil kan man kalle det tillitsfull:)
Det velger vi her. Å kalle det. Tillitsfull. :)
Der fikk lattermusklan mine påfyll....
Post a Comment