5 ÅR!

I dag har vi femåring i huset. Det må være det rareste som finnes. Fem år?! Hvem sin ide er det her? Jeg har forsøkt alt for at de ikke skal vokse så fort, og bli så store. Planke på hodet. For små senger. Kål i steden for sjokolade (i følge Georg sin bestemor) siden "gutter som vokser for fort blir dumme og late" (og DET vil vi jo ikke). Men neida, de vokser og vokser. Både utenpå og inni. Begynner å skrive, og spørre. Truer med å flytte ut, og med å aldri flytte ut. Vil ikke være heime med mamma, men i barnehagen sammen med kompisene sine. Forklarer meg ting jeg ikke ante og spør om ting jeg ikke aner.

Og det er en stor ting, å ha bursdag, og endelig bli fem år. Halv fem våknet han, så spent kan man være.