Men i dag

i dag blir det.
For i dag har jeg tenkt på noe (det hender). Og det jeg tenker er at jeg liker å være voksen. Jeg liker å vite at når noe kjennes helt umulig og uoverkommelig, så går det som regel over. Man må bare vente litt. Brage på fem år spør alltid mange ganger om kvelden hva vi skal dagen etter, og jeg tenker at det er godt å slippe det. Jeg tenker at det er et slit å være unge. Og jeg er så glad for at jeg er ferdig med det.
Og så tenker jeg at vi er heldige. Som har dem. Ungene.