Takk for i år

og GODT NYTT ÅR til alle! Det er mye å glede seg til i 2010.
Vi gleder oss kanskje aller mest til å treffe Hemmeligheten. Og til alle de andre nye som har funnet veien til denne store, rare, fine og gode familien. Og så gleder vi oss sinnsykt (for å bruke et uttrykk som noen straks vil lokalisere) til nok en Blåbryggesommer.
Vi er spente på at Brage skal begynne på skolen. Vi er glade for at mammaen har jobb hele året. Vi lurer på hvem som kommer på besøk. Vi gleder oss til middager og turer med gode venner. Vi ser fram til hverdager i det blå huset ved havet.
Og jeg synes det er helt greit med regn i 2010, for jeg har fått Ilse Jacobsen støvler av kjæresten min!

2009

Nå skulle jeg ha listet opp hva 2009 var. Men klokken er alt for mye, og i morgen tidlig får vi gjester.

Det er i grunnen godt oppsummert. Stort sett for sent i seng, og opp tidlig dagen etter.

Julepynt

Vi har som (for noen) kjent ikke særlig god plass. Vi har plass nok, synes vi, men vi har ingen bod, ingen skap til å legge/sette/lagre i, ikke en matbod for å lagre det ekstra vi har til jul.
Hjemme, da jeg var lita og det var jul, hang lammelåret i mellomgangen, under trappa til loftet. Det kan det ikke her.
Men det henger i gangen. På en knagg der det vanligvis henger jakker. Over en kommode med nisser i ull, ei grå grein og en vase med røde tulipaner på.
Ved siden av nissene ligger en kniv, slik at gjester eller husets beboere kan skjære seg ei flis spekekjøtt etter ønske.
I dag oppdaget Brage hva som hang i gangen:
"Mamma?! Har du hengt opp KJØTT til pynt??!"

HURRA!!!

For Gode Gro og Flinke Fredrik som har vært gift i ti år!

Dere er fantastiske. Vi er så heldige som får være venner med dere. Stor klem og måtte de ti neste bli like bra som de som har gått!

bare tre dager igjen

noen år, som i fjor, har vært så fulle av alt at når de endelig er over har det vært umulig å stoppe dem fra å renne over i det neste. Mye av 2008 rant over i 2009. Det er ikke helt heldig for det året man går inn i.
Men 2009 har, til tross for å være ganske full av både sjelsettende opplevelser og hyggelige minner, stoppet der det skal (ser det ut som, vi er jo ikke helt ferdige enda). Jeg ser fram til å gå inn i et helt nytt år.

I går kom jeg på at jeg ikke har satt meg et nyttårsforsett. Og det må man (ikke alle man, men jeg man)
Så nå går jeg rundt og grunner på det. Hva er det lurt å sette fokuset på i 2010?
(i 2004 sa jeg at jeg skulle bli gravid, det var det ingen som trodde på, men bare se)

Jul i det blå huset

Det er fint å feire jul heime, men jeg tror vi savner våre litt ekstra nå i julehelga. Godt vi får besøk av Supermannbror og jentene hans til nyttårsfeiring.
Og i mellomtoden får vi hygge oss med dem som kommer innom, i morgen har vi to små venninner av guttene til middag (sammen med mammaen og pappaen). Jeg tror vi serverer de voksnes versjon av middag, guttene har nemlig andre tanker om det:

Brage: "mamma æ e sulten. Kan æ få litt marsipan?"

Odin: "Kan æ få pepperkake tel middag?!"

Gledelig jul

var det så mange som sa til meg for en time siden, gledelig jul. Det høres litt mer høytidelig ut enn god jul, så derfor.
Jeg kom fra jobb nå nettopp. I kirka. Over to hundre mennesker som syntes det var best å være sammen med mange, som de ikke kjenner, på julaften. Det gir mening.

I formiddag så vi "tre nøtter til Askepott" (Brage og Odin måtte tvinges,"hysj, mamma og pappa prøver å se på dette!")
Jeg tenker på hvordan den filmen ville sett ut om den var laget i dag? En samtids-tre-nøtter-til-Askepott? Ja, det blir ikke meg som skal lage den, men jeg kommer til å se den. Om hun er like vakker, hun som spiller. Så lettkjøpt er jeg nemlig.
Særlig nå, i juletida.

Gledelig jul alle sammen!

Gratulerer og velkommen

Gratulerer Malin. Og velkommen Ruben!

Før jul

er det mye man skal. Og da jeg sa til Brage at vi må vaske her, "ellers blir det ikke jul!" Ser han bare på meg, sukker og sier "jo mamma. Det blir jul førr det om vi ikke vaska!"
Og det har han jo helt rett i. Tenk at jeg nesten glemte det. Godt man har unger som er kloke nok til å minne oss på sannheter.

Det blir jul. Og vi gleder oss.

(bildet har jeg lånt fra en annen blogg som ikke sa hvor hun hadde fått den fra)

5 ÅR!

I dag har vi femåring i huset. Det må være det rareste som finnes. Fem år?! Hvem sin ide er det her? Jeg har forsøkt alt for at de ikke skal vokse så fort, og bli så store. Planke på hodet. For små senger. Kål i steden for sjokolade (i følge Georg sin bestemor) siden "gutter som vokser for fort blir dumme og late" (og DET vil vi jo ikke). Men neida, de vokser og vokser. Både utenpå og inni. Begynner å skrive, og spørre. Truer med å flytte ut, og med å aldri flytte ut. Vil ikke være heime med mamma, men i barnehagen sammen med kompisene sine. Forklarer meg ting jeg ikke ante og spør om ting jeg ikke aner.

Og det er en stor ting, å ha bursdag, og endelig bli fem år. Halv fem våknet han, så spent kan man være.

Hjelpe meg

sånn tid det tar da. Å bake kransekake, pepperkake (-båt/-bil/-krokodiller/-hjerter)og lage brente mandler. Tenkte det skulle gå i en fei, jeg... Der var den igjen. Fei meg her og fei meg der.

Men, nå er det gjort. Og vi har belegg på tennene etter smaking, gleder oss enda litt mer til jul og nå er det bare noen kort som skal skrives, så tror jeg jammen vi sniker oss innpå jula i år også.

Julebakst og ny tank

Vi forbereder oss til jul i det blå huset ved havet. I morgen blir guttene og jeg hjemme for å bake pepperkakebil, pepperkakebåt og pepperkakefyrtårn.

Og tror dere jammen ikke det kom en mann og tok med seg den ødelagte varmtvannstanken vår og satte inn en helt ny, som virker, i dag?!

Noe jeg lærte på skolen

eller, jeg husker at vi hadde ei lærerinne, men til tross for at hun var den beste lærerinnen man kan tenke seg, klarte hun ikke helt å lære meg dette, selv om hun virkelig prøvde. Ting Tar Tid. Jeg husker at hun sa det, ofte, og jeg tenker stadig på det, og på henne, når jeg holder på med noe i siste liten, som jeg bare skal få gjort i en fei. Fei meg her og fei meg der. Det går jammen ikke unna bestandig. Noen ganger Tar Ting Tid. Men jeg lærer nok aldri.

Møkkahelg!

fordi:
- Thomas of Odin er syk, (og det er dårlig deal når man skal ordne til jul).
- PMS (og det er også dårlig deal når man skal ordne til jul)
- Varmtvannstanken vår takket for seg (og DET er i alle fall dårlig osv...)
- Lillesøster Solveig har ramlet på isen og slått på seg hjernerystelse og ribbeinsbrudd (og da får man dårlig samvittighet for at man hadde ei møkkahelg for bagateller! Varmtvannstanken er riktignok en litt stor bagatel, men likevel)

God bedring lillesyrr!

fornøyd mann

I ettermiddag har min mann vært sammen med ni andre menn og kjørt gocard.
Det virker som en bra ting å la menn være gutter noen timer. Han er blid som ei sol.

Mine tanter kan alt!

Nå er det sånn igjen. At livet er i balanse. Jeg synes balanse er skummelt, for da kan man få ubalanse!
Men det er kanskje femogtredveårskonsekvensen som slår inn. For det var sånn som dette jeg så det for meg, at det skulle bli. At det skulle kjennes på plass ut.

Ellers i livet når jeg ikke aner hvordan vinkel jeg skal se det fra, angripe fra eller løpe vekk i fra, så ringer jeg ofte til en av tantene mine. Jeg er så heldig at jeg har en hel flokk, fantastiske forskjellige kvinner med mot, klokskap, humor (ikke minst) og utømmelig med kjærlighet som jeg kan ringe når fasiten ikke er så klar. En som kan å få unger til å sove (når de ikke har gjort det på år og dag!), en som har gitt oss gaver fra Unicef i alle år (gjett hva vi gir i julegaver?!) og fortsatt minner oss på å tenke globalt! en som kommer med krøkebærsaft når legen sier at jeg må spise jerntabletter (krøkebærsaft er bedre!) en som minner meg om at livet kan nytes (hun får litt hjelp av onkel til det ;) og enda er det flere, som er der, som svarer på hvert sitt vis og tåler.

Så, Tanter, hvordan er dette? Er det farlig når livet er i balanse?!

(tegningen har jeg lånt av mathilda og må ikke forveksles med mine tanter)

ute blåser det

I dag har vi hatt huset fullt. Bokstavelig talt. Vi har på det meste hatt sju unger fra ett til seks år som har, leka, spist, baka pepperkaker (pepperkakekrokodiller!)(noen har mest spist pepperkakedeig, og ikke baka særlig ;), sett Jul i Svingen, spist litt mer, leka litt mer og så spist vaffelkveldsmat. De voksne, har mest drukket kaffe. Og hørt på julemusikk fra nyradioen. Akkurat som andre søndag i advent skal være!

Ute blåser det.

Den ville ungen

Barbro Lindgren har sammen med Eva Lindstrøm laget ei fantastisk bok som heter "den ville ungen".
Denne ungen er, som tittelen tilsier, vill. Det vil si, han finner på ting HELE tiden, som får konsekvenser. Særlig for andre enn ham selv. Han bader i oppvaskvannet, han rømmer og møter en ulv, han står opp midt på natta og river ned taklampa, han klipper av seg alt håret (etter å ha klippet kosten), han setter fyr på huset og slik fortsetter det, og fortsetter det...
Vi leste denne boka i kveld. Da sa Odin: "mamma! Se! Det der e mæ!"

Det har han rett i.

arvesynden

Jeg har stort håp for mine barn. Faren deres har en orntlig jobb! Det har jeg tenkt (håpet) kan være arvelig. Vi kjører innom kontoret hans av og til, og da passer jeg alltid på å si ting som "på et sånt kontor kan dere begynne å jobbe når dere blir store. Det blir vel artig?! eller "det er sikkert kjempespennende å jobbe med datamaskiner!"

Vi går på teater også av og til, og på konserter, og kino. Da passer jeg på å ikke si et ord om at noen faktisk lager filmene, musikken eller spiller i forestillingnene. Men i dag kom det:
Brage: "Mamma. Jeg vil være med i en film!"
(Jeg kunne jo sagt "kjære lille venn, det kan du nok ikke. Det er bare romvesen som har kledt seg ut" eller "det vil du nok, men da må du gi bort all legoen din først, og DET vil du vel ikke?" (han er som tidligere nevnt lik sin mor og tror alt man sier. La gå at han ville tatt meg for det senere). Men neida)
Mamma: "vil du det? Klart du kan. Og om du ikke får være med i noen andre sin film, kan du lage din egen!"

Vi får håpe det er forbigående. I går skulle han nemlig bygge UFOer.

ta det med ei klype salt

sa jeg til min mann sent i går kveld. Jeg husker ikke hva det var han skulle ta med ei klype salt, men noe var det.
"hva er det motsatte av ei klype salt?" spør han da. "Det må vel være god fisk, det" sier jeg, og så sa han ett eller annet om hva når saken er biff? og slik fortsatte det inn i natta. Noen som tror man blir påvirket av hvem man bor sammen med?!

Odin er fortsatt travel

"oi", klirr, "det går bra" (det gikk ikke så bra med skåla, den gikk i knas), "oi" (igjen), dunk, "aaauuuuuu" (med påfølgende gråt), "oops" (han Sier "oops"), "oisann", "dunk" (igjen), "oi" (og alle bøkene i bokhylla ligger på gulvet)

Og dette er bare i løpet av fire minutter.