2008 i listeform

Oi, det ble mye når jeg begynte å tenke på det. Men så renner jo året nesten over også, så det er kanskje ikke så rart. Men vi gjør et forsøk:
- Trilogien "Fucking Beauty" ble ferdig og spilt(!) og turnerte. Tenk at vi fikk det til! Det er intet mindre enn utrolig. Og Gaute, som kom i rullestol til Mo, og dro hjem igjen med lungebetennelse og måtte på sykehus. Alt for kunsten, sier vi til det.
- Samuel kom til verden! (Det er det rareste som finnes, unger som kommer til)
- Jeg fikk jobb i Kirkens Bymisjon. Hurra for det.
- Og før det skrev jeg min livs første jobbsøknad, i en alder av 33 år, (til Kamilla sin store forlystelse).
- Elias kom til verden!
- Vi fikk verdens fineste bryllupsgave. En konsert. Takk!
- Tre uker på Blåbrygga, og vi lengter og lenger...
- Festivalforteller på Hamsundagene ble til installasjoner med bestafar sin staur, og det kjentes så godt og ble så fint.
- Mille og Jenny kom til verden! (Fortsatt like rart!)
- Thomas ble (nesten) frisk i ryggen, og det er bra bra bra.
- Turer på stranda og i marka med gode venner. Det kan det aldri bli for mange av.
- Gro og co flyttet til Danmark, og det kjennes enda lengre vekk ut.
- Jeg går på min første konsert etter at guttene kom til, og strekker på vingene (det er ikke bokstavelig ment, jeg HAR ikke vinger). Skoms verden, og den er (ikke bare fordi det er lenge siden) utrolig bra!
- Steffen blir kastet ut av intet mindre enn tre nettforum (mer om det senere).
- Brage ble fire år og må betale på bussen (som er hans egen definisjon av å bli fire).
- Vi feirer en litt rar, men veldig fin jul for oss selv.
- Odin får sin første gitar!
- Og på årets siste dag skal vi knuse pepperkakeborg og se på fyrverkeri på festningen (ja, det hadde vært artigere med knuse festningen,..) før vi legger guttene og deler ei flaske vin. Det blir fint.


(Noen legger sikkert merke til at jeg ikke nevner mislykkede operasjoner, sår som ikke vil gro, vannlekasjer, sjuke unger i førti dager og andre mindre minneverdige ting. Det er med vilje)

(Bildet er stjålet fra Digipoint, Drammen)

Nye ord II

Instroder: Brage sier at det betyr å gå frem og tilbake for å hente vann når man er tørst.
Det er greit å vite, i fall man hører det første gang, og ikke vil spørre.

Fra Askepott til Tornerose

Da vi feriet jul på Aspenes, hele famileien, den gangen. Ble vi etter mange (mange) år oppmerksomme på at på alle videoklippene derfra (Solveig gikk ustanselig rundt med et kamera og dokumenterte), så står jeg på kjøkkenet og lager mat, baker rundstykker, vasker opp eller rydder (det er helt sant). Etter hvert begynte Solveig å sette lyd til disse innslagene, og man trenger ikke særlig god fantasi for å tenke seg til at hun sang tittlemelodien fra tre nøtter til Askepott (på nananananananananananananannanosv).

I år derimot, her i Trondheim, med Thomas, meg og tre gutter, kunne man med fordel ha gått over til en annen melodi, for Thomas vekker meg ikke før klokken elleve(!) og da er kjøkkenet rydda, frokosten på bordet og guttene står på rekke og smiler (det er nesten helt sant).
Vi har ei god jul.

JUL!

Haha! Vi snek oss inn bakveien, og før den visste ordet av det var vi der, midt inni jula.
Men jeg har litt på følelsen av at vi lurte hverandre, for nå er plutselig huset vårt fyllt til randen av røde duker, nisser, tre med lys og kuler, skåler med nøtter og i det hele tatt. Og hvem sin ide var det?!

Tak og brente mandler

I dag var guttene og jeg heime når Thomas var på jobb. Vi fortsetter og late som ingenting, og lager jul. Brenner mandler og lager riskaker.
Når man er inne med tre gutter på tredje dagen kan man smått merke at de to som ikke er syke hadde hatt veldig godt av frisk luft. (Vi åpnet vinduer og dører, og sendte eldstemann på butikken, uten at det hjalp noe særlig). Kanskje det var jeg som trengte mest å luftes, for da Thomas kom hjem og det var min tur til å gå på jobb, sa Brage "Skal du på jobb? Haadee, god ferie!"

Og siden kommer kvelden, ikke den alle venter på men, denne. Og vi har revet halve (okei, ikke riktig halve, men litt mer av) kjøkkentaket og funnet mer vann (utrolig hvor mye vann det kan være inni tak og vegger). Men vi fortsetter å late som ingenting, som om dette er noe man pleier å bedrive i dagene før jul. Bake kaker, rydde, pakke inn gaver, rive tak, vaske, sette opp tre (ser dere, det merkes nesten ikke!)...


Sånn har vi det

(Bilde er tatt av Thomas, med Thomas sin mobil...)

ManU II

Og Gratulerer til ManU som vant verdensmesterskap for klubblag!
(For den som tror at dette er for å blidgjøre Thomas, er det fortsatt rett)

Blblblblblblblblblblblblblbl

Når min lillesøster var lita var hun veldig bestemt (det er hun enda). Og når noen snakket til henne og hun ikke ville høre på holdt hun hendene hardt for ørene, lukket øynene og sa blblblblblbl (sånn tungelyd) ganske høyt til vedkommende sluttet. Det virket.

Vi har valgt den samme taktikken til verden nå. Så i dag har vi:
- Bygd pepperkakeborg
- Pyntet pepperkakeborg
- Vasket vinduer og trapper
- Vasket klær (i vaskemaskinen Thomas skrudde opp i går, og riklet på ledninger og banket litt på der det så ut som man kunne banke uten å gjøre vondt verre)
- Kjøpt juletre

Dette er juleforberedelser for den som lurer. Vi later som alt er normalt med andre ord. Så når vi måler 39 i feber på Brage så sier vi bare "oi da, er du litt trøtt, gå og legg deg du, så blir det snart bra", og så fortsetter vi med juleforberedelser og planlegger å snike oss inn i jula uten at den merker det grann. Så det så. "blblblblblblblbl" Hæ?

I andres hoder

Jeg tror at jeg kanskje sender ut noen merkelige signaler til mennesker jeg omgås...I dag snakket jeg med ei venninne på telefonen, hun hadde drømt. Om meg. At jeg snakket om meg selv i tredje person (og når jeg tenkte på det, kom jeg på at det gjør jeg av og til, til ungene"Nå skal mamma hit eller dit eller dette eller hint" Det er litt merkelig!)
Og, så drømte hun videre at hun ikke fikk være med meg på butikken fordi "Nå skal Maja på butikken, og du får ikke være med" Men da hun kom for å se etter meg, stod jeg ved et basseng og underviste i vanngymnastikk i en rar badehette og en forferdelig badedrakt.

(bildet har jeg stjålet fra fabel sarepta: fabelsarepta.no, håper de ikke blir sinte...)

Snart jul....

...nå har vi brukt tre timer på legevakta. Det er lenge.
Da vi kom var det 21 foran oss i kø. Det er mange.
Det vi trodde var omgangsyke var lungebetennelse. Ja, ja, så feil kan man ta. Men siden det er et virus og ikke en bakterie som har slått seg ned i Odinkroppen, må det gå over av seg selv. Hvorfor har man ikke medisin mot virus?!

Og så røyk vaskemaskina....


Men mammaen til Cille, som er på safari i Tanzania har også fått vannlekasje (ikke i Tanzania, men i Oslo), så nå er vi ganske sikre på at dette er noe som går, så bare hold dere unna, for nesen eller hva som hjelper. Vi skal si i fra når vi vet hvordan det smitter!

(Bildet er Edvard Munch sitt)

I dag ble Brage fire år. Og det er bare så utrolig rart!
Takk for alle gaver som er sendt fra overalt, alt fra ullklær og lego til bøker om snørr og gørr (alle ble åpnet med den største begeistring).

Han nekter å ha selskap...
"må alle kom hit da?"
"ja"
"det bli så mye bråk i øran mine da, mamma"
Og så ble det sånn. Oss fire med kake og gele, og en fornøyd bursdagsgutt likevel.

(jeg vet at kaken på bildet har fem lys, men den er stjålet fra en annens blogg...)

litt trege brannmenn

Begge guttene måtte være heime fra barnehagen i dag. (Falsk krupp og smittefare). Og når de leker brannmenn, med *briller, hjelm og brannslange kommer jeg av og til på at de skal bli voksne. Det går over når man spør den ene brannmannen om han skal ha hjelp med brillene (det tok litt tid, og jeg tenkte at er det brann, så må man kjapt ut!) og han svarer: "Nei, itte!! Tann søl!" før han setter brillene på skjeiva og setter avgårde.

* NSB-sovebind, luer og tøydrager fra IKEA

(Bildet er lånt fra Uio, og er en branndame, ikke en mann)

min mor kannibalen

Jeg har en mistanke om at jeg var en særdeles lettlurt unge. Jeg TRODDE nemlig at jeg het maja paja filifjong, ganske lenge. En annen ting jeg trodde (lenge det også) var at salami var laget av menneskekjøtt...
Samtalen forløp omtrent som dette:
Maja: Hvorfor heter det salami?
Mamma: Fordi Fantomet fant den opp!
Maja: Hæ?
Mamma: Ja, han var så fryktelig sulten, og så hadde han ikke mat, og da lagde han pølse av kjæresten sin, og når han spiste den gråt han og sa "Å Sala Mi Sala Mi" derfor heter det salami, kom nå.

Noen har det alltid verre

Men i gårkveld, da Odin kasta opp over hele seg, meg og senga. Da gav jeg opp.

Tjyvlytting

I dag var det deilig å bo i by. Vi hadde en aldeles lat morgen heime før vi tok buss til sentrum og julegatevandring. Julemarked på torget og lavvo med bål og blide fjes. Selv DDE greide ikke å ødelegge hyggen med liveopptreden.

Vi skulle kjøpe den siste julegaven, til Vetle. Og i lekebutikken overhørte jeg en samtale mellom far og sønn (ca 40 og 5 år)

Sønn: "denne!" (om en plastbil til 175,-)
Far: "Nei, den blir du bare lei av"
Sønn: "Enn denne da, den e superkul"
Far: "Du har mange sånne, å så leke du med dem en dag, så e du lei"
Sønn: "Enn denne???!" (om enda en bil i samme kategori)
Far: "den e kjempedyr"
(De leter litt til)
Far: (entusiastisk): "Enn denne? Øks med lys!"

Jeg vet ikke hva det ble til.

Vi gikk på Egon og spiste middag.


(Øksa på bildet hører til kostyme spesialisten og leveres ikke med lys)

TakVann

Vann har alltid vært en bra ting. Til for to uker siden.

Da rant det to liter vann fra kjøkkentaket på tjue minutter. Og da er ikke vann en bra ting. Da er det bare vann på feil plass! Vann som renner over. Som dette året holder på å gjøre nå.

Det er lenge siden sist, fem år, minst, et år holdt på å renne over, men nå skjer det altså igjen.

Dette er dråpene:

- Den berømmelige vannlekasjen fra kjøkkentaket (som vi ikke får dekket fra forsikringen, og som vi ikke vet hvor kommer fra)

- Min kropp som har funnet ut at den vil se hvordan det er å ikke gro, siden i mars, vil fortsatt ikke gro.

- i dag fikk vi et overslag på 14 000,- på bilreperasjon, som vi må gjøre før jul, (ellers har vi ingen bil om litt).

- Hvilket betyr at vi blir uten bil i neste uke (jeg kan lage ei egen liste over hvor upraktisk det er å være uten bil ei uke før jul)

- som igjen betyr at levering i barnehagen blir med buss (og da tar det to timer fra man går ut døra til man er på jobb, det er ikke tull en gang)

Dette kan virke som små dråper, og det er det jo i den store sammenheng. Men når året er fullt så er det fullt, og da renner det over, sånn er det bare.

Jeg lurer på hvordan det virker, får vi 1. januar før alle andre eller blir vi innviet i den hemmelige klubben med fire timer ekstra i døgnet?!

(bildet er lånt fra oslo kommune)

Tegneseriemirakelet

Dette skjer ikke ofte. Men. Brage har vært et mareritt i dag. Intet mindre. 4-åringer som ikke vil og vil alt de ikke får en hel dag gjør at man plutselig skjønner vitsen med barnehager (ja, Judith, det var det vi sa...), og ikke kjenner seg helt kompetent som forelder.

Men, mirakler har skjedd før. Og jammen kom det ikke ett dalende i dag også. Den sinte av de sinte bestemmer seg for å lage tegneserie(?). Og i håp om et øyeblikks ro får han alle ark han kan brette (20 stk, intet mindre). Og det gjør han. Bretter. Til små hefter. Så tegner ham dem full på en halv time, med rasende utbrudd underveis vel og merke. "Æ vil ikke ha sånner stygge hus i min tegneserie, æ tegna over dem!" (etter at mammaen har gjort et ærlig forsøk på å hjelpe) "Denne blyan`t e dårlig, æ skal knekk den!" og så "når æ e ferdig skal æ kløpp den sund og brenn den i ovnen". Og som sagt så gjort. Et helt hefte med nytegnet serie. Han klipper det ferdige verket i filler, legger bitene i ovnen og tenner på. Og som ved et trylleslag er ungen blid som ei sol.

(Og mammaen, hun syntes det var litt trist...)

(bildet har jeg lånt fra skolenett.no)

Gratulerer Elise

For å lage mat til alle behov og alskens allergier og forbehold i dette huset skulle man helst vært denne gjengen.
(Gratulerer til det Norske kokkelandslaget, og særlig til Elise, som er eneste jente på laget, (og lillesøstra til Solveig fra Utskarpen, Ol-mester eller ikke)).
Thomas sluttet nemlig å spise sukker i sommer, etter at Gro gjorde det. Under mottoet, "kan hun så kan jeg", holder han fast på sin sukkerfrie tilværelse, og det byr på utfordringer når vi skal lage julekaker for eksempel...

Men her ser vi ikke mørkt på noe, for vi har jo internett, og da jeg googlet sukkerfri marsipan, fant jeg, ikke en oppskrift på marsipan, men en bedrift med en fin filosofi:

”Det er kvaliteten, som skaper renommeet, og renommeet, som skaper

kundekretsen!” - sitat fra grunnleggeren av Odense Marcipan."

Og da ble jeg så glad. For en som ergrer seg over "det enkle er ofte det beste" og lignende slagord vi får kastet mot oss, er dette et halmstrå. Et halmstrå av marsipan, vel og merke, men det får våge seg.

(bildet er lånt av NRK)

Fjong eller Hufs

to ord som minner meg om filifjong:
-Willy Wonka (han som eier den store sjokaladefabrikken med alle slavene i)
-Filifjonka (den høye med spiss snute og pistrete hår i Mummitrollet)

(Hufsa er også med i Mummi-historiene, men hun blir så sjeldent tatt med at hun får en plass her. Jeg kjenner meg mer hufs enn fjong om dagen, så det passer)

Trist lillesøster

Til oppmuntring til min triste lillesøster
http://ylvis.com/multimedia/
Håper det hjelper litt.

Wisky og Quis

...en lørdagskveld, sammen med sin nærmeste familie, er et sikkert tegn på at man begynner å bli voksen. Et annet tegn er når man under formiddagsmaten hører seg selv fortelle om den gangen vi spilte en forestlling i Grieghallen, når man skal komme på hvor lenge siden det er, og det viser seg at det er 21(!) år siden.

Dette kan jeg ikke tenke for mye på kjenner jeg.

(bildet av Grieghallen har jeg lånt av NRK)

Mamma Mø/Mi og Kjærligheten

Det er veldig lenge siden mamma har vært her på besøk. Det er både hun og vi enige om. Om det er den lange tiden fra hverandre som gjør det plent umulig å kommunsisere eller om det er vi som har glemt hvordan mamma virker, vites ikke.
Men, samtalen her i kveld forløper omtrent som følger:

Thomas: "Hæ?"
Mamma: "Maja, har du sett den?"
Meg: "Ka?!" "Thomas, ka da hæ?"
Mamma: "I-pod futeral med lyd?"
Thomas: "Ho hør ikke etter"
Meg: "æ hør"
Mamma: "de har en del fine ting på Ikea"
Thomas: "æ skal på kurs på mandag."
osv osv

Sånn har denne lørdagen vært. Ord som fyker over eller forbi hodene våre, og som aldri riktig treffer.

Bildet fant jeg da jeg googlet kjærlighet. Og det gjorde jeg fordi jeg snakket med den aller fineste Rebekka. Og hun forteller om kjærlighet. Kan hende du ikke kjenner deg igjen i illustrasjonen Rebekka, men dette er altså det man får opp på topp ti på Kjærlighet. Det er mye jeg ikke har skjønt i verden. Og godt er det :)

(plutselig ble jeg veldig redd for at noen som ikke kjenner meg skal lese denne bloggen, ikke skjønne at bildet er morsomt og så møte meg senere... )

baklengelsk

Brage: "Mamma, ka læs du?"
Mamma: "ei bok"
Brage: "e det bilda?"
Mamma: "nei, berre bokstava"
Brage: "Ingen bilda?"
Mamma: "Nei, de kommer inni hodet når man les bokstavan"
Brage: "Læs litt"
Mamma: (puster inn for å starte å lese)
Brage: "NEI, æ vil ikke ha bildan inni hodet!"

(pause)

Brage: "E den norsk?"
Mamma: "nei den e på engelsk. Vil du hør?"
(Brage nikker, og mamma leser, på engelsk"
Brage: "E engelsk baklengs?!"

Onkel Arnfinns resept

Takk for marsipan onkel Arnfinn!
Onkel Arnfinn har et litt annet fohold til kost og jernmangel enn sin kone. Han mener bestemt at marsipan er tingen (og sjokolade) (og potetgull) (og hva man ellers måtte ha lyst på).
Og etter faren for å måtte spise blodpannekake heller jeg litt mot onkels teori...

Men tanter og onkler, hva skulle vi gjort uten?! Takk tante også, for brødbaking, middagslaging, lefser til jul (hun baker lefser uten melk i denne tanten, sånn at guttene skal få skikkelig jul), krøkkebærsaften og for at dere tar med skapene nordover. (og nå, når jeg skriver ned alt, ser det veldig mye ut... håper de kommer tilbake til tross, neste gang skal jeg lage middag).

(grisen på bildet står på norsk folkemuseum og er Nidar sin, jeg fikk en litt mindre av onkel, men jeg mistenker han for å ha tatt denne med om han hadde funnet den)

Blod og Krøkkebærsaft

...henger sammen på flere måter.
Det har ganske lik farge når det søles på gulvet.
Tante Gunn kommer hit med fem liter(!) krøkebærsaft som hun har laget, for det skal være så bra for blodet (som jeg ikke har). Og blodet, det glemte hun heime, her i byens dagligvarer rynkes det bare på nesene når hun spør etter. (hun hadde skumle planer om lage blod-pannekaker, for det skal vist også være så bra. Jeg er glad for krøkebærene, jeg).

http://no.wikipedia.org/wiki/Kreklinger

Blodpannekaker
1 porsjon
1 l. Storfeblod
5 dl. vann
6 ss. Sukker
1 ts. Salt
1/2 ts. Ingefær
1/2 ts. pepper
2 ts. Malt nellik
5 ts. allehånde
4 store kopper hvetemel
5 dl. vann eller melk

Første bilde

Dette er en test, som har foregått som følger:
1, Få Thomas til å overføre bilder fra mobilen til laptopen
2 Få Thomas til å finne bildene i laptopen
3. Logge på bloggen
4. Få Thomas til å finne bildene i laptopen på nytt
5. Skrive innlegget
6. Se om det virker

fortsatt ingen lister...

Det er ikke farlig å komme nyoperert heim når man kan sitte i kjøkkensenga sammen med Odin og drikke te med honning. (Odin drakk mest honning med te, men det er innsatsen som teller!)

Når sykesøstertanten og onkel Arnfinn kommer på besøk i tillegg er alt såre vel!

kriminelle snarveier

I Aftenposten er det et bilde av en dame som går på gaten i Venezia, jeg prøvde å flytte bildet av henne og gaten inn på denne siden, men det fikk jeg ikke til. og så kom jeg til å tenke på at det kanskje ikke er lov heller. Og da, kom jeg til å tenke på at det er mye jeg ikke vet om lover og regler på internettet.

For en tid tilbake kjørte Thomas til barnehagen en morgen, og han hadde det litt travelt. Da tar man en snarvei, om man kan. Og det kunne han. Det kostet tre tusen fire hundre kroner.

Og nå ble jeg plutselig litt usikker, for snarveier finnes det jo nok av her i den digitale verden (selv om noen av dem fører rett inn i intetheten)...

Jeg nøyer meg med å fortelle at denne damen, i Venezia stod med vann til hoftene, midt i gaten. Og jeg lurer bare på hvorfor hun stod der, når det var så mye vann.

min tålmodige mann

Mammaen tjyvlytter under legging
Pappaen: Nu e det seint, legg dåkker ned begge to.
Brage: Pappa, en geysir spruta vann høgt opp i lufta!
Pappa: Jada, det kan vi snakk om i morra.
Odin: Synn heistranen! (oversatt: syng om heisekranen)
Pappa: Shhh, det er kveld nu.
Brage: Man kan ha tusen isibta i en geysir.
Pappa: Tenk på det inni hodet ditt, vær stille, det e kveld.
Brage: (etter en kort pause) Nu tenk æ på geysiran.
Odin: SYNN HEISTRAN! (oversatt; (veldig bestemt) Syng om heisekranen)
Brage: Pappa, nu tenk æ på så mange geysira (holder ti fingre opp).
Odin: Sønn tatton? (oversatt: syng om traktoren?
Brage: (etter en litt lengre pause) Sånn, e det morran nu?!

http://no.wikipedia.org/wiki/Geysir_(geologi)

Symaskinsertifikat

Jeg har, etter å ha utsatt det i ett år, kjøpt nye gardiner. De må sys.

Jeg er heldig, Anita, Thomas sin venninne som jeg har stjålet (eller, vi deler på henne og hele hennes familie, de er FEM), har symaksin. Og den fikk jeg låne i går.
Men, i dag da jeg satt meg ned for å sy, ville ikke maskinen. Jeg var fristet til å skylde på ødelagt maskin og skrinlegge hele prosjektet, særlig etter telefonsamtaler som "du må tre den (tråden) i det første hakket" (???), og andre som spør om "foten" er nede... Men så kommer min kjære mann og spør om jeg trenger hjelp.

Han fikk det til! Han har symaskinsertifikat. Og når jeg spør hvor han har fått det fra(?!) mumler han ett eller annet om Røkke, båtsertifikater og svart sertifikatmarked....

Black Metal Sing Star

Naboene våre har fått Sing Star (vi er ganske sikre).
De er et ungt par (kankje 25), begge med langt svart hår, og med svarte klær med nagler på: Vi har skjønt at det kalles Gothic (http://no.wikipedia.org/wiki/Gothic_metal), men siden vi prøver på det sterkeste å ikke sette folk i bås, stigmatisere eller på noe vis være fordømmende sier vi til Brage og Odin at vi går til dem og låner sukker når vi egentlig stikker ned til butikken for å kjøpe, slik vil vi gi våre barn et sunt og naturlig forhold til våre naboer.

Men, nå for en time siden, da ungene endelig hadde sovnet (med hver sin NSB-sovemaske på hodet), og vi skulle ta for oss ukens aviser (alle med to unger under fire vet at man ikke har tid til å lese avisen resten av uka). Hørte vi lyd. Ikke musikk. LYD. Brumming. Lyden ble sterkere, og verre (om jeg må få være så fri). Og vi kan ikke skjønne annet enn at naboene har fått seg Sing Star. Blac Metal, vel og merke.

Tvibi

Hvor er det man har Tvibi i dette livet?
Da vi var små hadde man bestandig et sted (en stol, et berg, et tre eller et eller annet gitt sted) hvor man kunne stille seg når man trengte en pause, når vi ikke ville være med lenger.Og regelen er at da er man fredet, har man Tvibi, så har man Tvibi. Jeg tenker at dette er en god ide!

Og nå lurer jeg på om noen vet hvor Tvibien er!? Finnes det et skilt jeg har gått glipp av? (det ville i tilfelle ikke være første gang...)

(for ordens skyld, det er IKKE selve livet jeg ønsker Tvibi fra, bare fra legevaktbesøk. Kanskje de har en egen Tvibi?)
(og, om det finnes slike spesifike Tvibier kan jeg godt få et tips om den som gjelder vannlekasje også)

Fjong og fjong

Jeg lovet Kamilla at denne bloggen skulle inneholde bilder tatt med mobiltelefonen og lister (Solveig, min nydelige lillesøster synes jeg skriver alt for mange, men jeg tenker at nå som jeg har et sted å ha dem, her, kan hun også bære over med dem).

Det har jeg lyst til. Lister og bilder.

Men, jeg får ikke overført bildene fra min mobil til denne bloggen. Og jeg har ingen lister om dagen (Solveig, det er helt sant!).

Jeg må altså lære meg å overføre bilder (og jeg tenkte at jeg kunne lage en liste med det, men ett punkt kvalifiserer ikke til liste. En liste må ha tre punkt, ellers er det ikke en liste, bare en huskelapp). Og til det trenger jeg en kabel (som jeg ikke vet hva heter), og da må jeg inn i en forretning... (de som kjenner meg vet at det krever enda mer enn å opprette en blogg. Jeg er ikke særlig god på shopping).

Dette innlegget kommer fordi mamma (som skal støtte og oppmuntre meg, det er det vi har mammaer til!) sendte meg en tekstmelding om at det er hyggelig med en ny blogg, men at den er litt tam. (!) Så. Uten bilder og lister, men med de beste intensjoner!

GodTur

God tur til trekkfuglen vår! Kamilla, vi unner deg solen, stranda, havet og menneskene. Ta vare på deg i Brasil!
(godtur.blogspot.com)

ManU

Og, ManU er videre til kvartfinalen (for dem som tror at dette innlegget er for å gjøre Thomas til lags, så kan det godt være sant)

FILIFJONG

Jeg vet. det er ikke til å tro. Men nå, altså, filifjongt skal det være!