Denne uka var vi ganske sikre på at vi ikke skulle klare å holde planen i Den Store Framdriftsplanen. Når vi ikke bygger Hus har vi fulle uker med den helt vanlige Hverdagen, og den tok oss for fullt i uka som gikk. Men så, når helga kom, dukket de opp, Pappaen min, farfar, onkel Helge og en storebror. Og guttene våre var Tålmodigheten selv, så i løpet av en lørdag hentet vi oss inn. Og jammen er vi ikke i rute igjen.
Jeg har allerede fortalt at vi har fått lys i lyktene, og det er en helt utrolig følelse! Å kunne plugge i en kontakt på det som skal bli kjøkkenet, og ha strøm, vel; ren magi!
Og nede på badet har alle veggene fliser på, nå er det bare gulvet igjen der nede.
Plan for dagen: Supermann har et dusjhjørne som mangler noen fliser. Jeg har et tak i ei stue som mangler ett strøk. Og så har vi et gulv (130 kvm) som skal ut av pakkene og på tilvenning (aka avklimatisering). Og så, må vi rydde plass til Kjøkkenet som kommer (i flatpakker) i morgen.
Dagens utfordring: Den dagen (torsdag) jeg ble eplekjekk og trodde vi hadde hellet med oss igjen fikk jeg ei bot for å snakke i telefonen når jeg kjørte (jada, jada, det er bare min egen feil), og ti minutter senere ramla jeg på isen og slo hull i klær, kne og forfengeligheten. Det er usikkert om jeg fikk vondt i hånda fordi jeg tok meg for da jeg datt på isen, eller om det er en tilleggsstraff fra politiets side med ganding av hånd når man snakker i mobiltelefon samtidig som man kjører. Jeg har i alle fall ei vond hånd.
Dagens motto: etter Søndag og Sol kommer Mandag og Kjøkken.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment