Helt greit å gi opp

Ei god venninne av meg, som også er en kollega av og til, er av den typen som aldri gir seg. Virkelig aldri. Det er ikke uten grunn pappaen hennes mener hun har funnet det svake punktet i Statskassen og satt hull på den, for hun har fått de stipender hun kan få for kunsten sin de siste to årene. Men, hun har jobbet jobbet jobbet og jobbet.
Men en gang, da denne unge kvinnen (hun er ikke sånn ung som de som er unge på min alder, hun er ung) en gang fikk seg en jobb på et serveringsted her i byen (dette var før det gikk hull på Statskassa) og mistrivdes fra første dag, så sluttet hun. Hun Sluttet!
Det er over to år siden, og jeg er enda litt forferdet over at hun ikke engang prøvde å fikse det. To ganger var hun der, og bar mat, øl, kaffe og serverte sure (og sikkert noen blide) kunder og tok i mot spydigheter fra de andre servitørene.
"Jeg har funnet ut at det er helt greit å gi opp av og til" sa hun. Og så gikk hun aldri mer tilbake. Ikke engang for å drikke kaffe.

Jeg liker å tenke på det. For jeg er også en som ikke gir meg. Sånn til vanlig.