Det er nesten vanskelig å fortsette å skrive noe. Når ei lita jente ikke er mer.
Jeg tåler litt mer fra guttene om dagen. Når det kommer så nært at ungene våre er til låns. For det er de. Og den ene som er til låns, han roter fortsatt, som om ingenting har skjedd. Og når pappaen ber ham rydde opp sier han "Men pappa, jej e jo så jiten!" Og så rydder pappaen opp.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Ja d va han onkel Helge også, for liten t å hessi d eine året og året etterpå og året etterpå og året ettrpå men e e va alltid ett år gamlar...urettfærdi.....
sånn e det å vær minst har æ skjønt.
Post a Comment