ei tann og ei til

"nu må du ring tannfeen, mamma!" sa Brage fem år da han mista den første tanna si, i kveld, mens vi så Kometkameratene på barneTV og spiste lørdagsgodteri.

"Æ lika ikke denne" sa han, da han tok ut tanna (som han trodde var et godteri) og la den ved siden av seg i sofaen. "Men Brage, ikke legg den der!" Sa jeg litt strengt fordi han la den der (i sofaen! tanna, som jeg også trodde var et godteri), og tok opp biten. Og skulle til å kaste den, da jeg tenkte at dette var da et merkelig godteri. Helt hardt. Som ei tann. Og jammen var det ikke ei tann. Den første løse tanna. Og gjett om vi ble fort ferdig med å være strenge for å legge biter i sofaen?! Og gjett om tanna ved siden av også er løs? Det er den. Men vi har vært så opptatte av å kjenne på den vi viste om, at denne har blitt helt oversett...