Brage står med sitt ansikt helt inntil mitt. "Mamma, ka heite de strekan i fjeset?" "Streka?!" "Ja, de strekan som går sånn" (han tegner med fingeren)
"Rynker? "Ja!" (pause) "Du har ikke så mange rynke du, mamma"
Men så viste det seg at det var blodårer han mente, ikke rynker, så lykken ble kortvarig.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment