Wednesday, January 7, 2009

Grønn Misunnelse

Brage og Odin pleier (nesten uten unntak) å ville ha det (hva enn det måtte være) den andre har for øyeblikket. Dette er og blir en gåte for meg. Men i kveld kan jeg ane følelsen. Man skal ikke misunne har jeg hørt (tenkte først å skrive lært, men det har jeg tydeligvis ikke), men i dag misunner jeg mamma (jeg har ikke sjekket om jeg har blitt grønn). Hun er hos Frank og Judith i Toppseilveien i Bodø. Hun kan sitte i sofaen med et rødt pledd (pleddet i denne sofaen er rødt, jeg prøver ikke å jåle dette til), drikke te av store krus og snakke med to av de beste som finnes i denne verden... sukk (jeg må være grønn).

Trøsten er at jeg også har te, at jeg hadde blitt utrolig trøtt i morgen tidlig om jeg hadde sittet i den sofaen (hvor mange ganger sier vi at vi skal legge oss før vi klarer det, Thomas og Frank?) og at min mann er det beste selskap man kan ha.
Dessuten snakket jeg med både Wenche Bakken og Thor Inge i dag, så Grinebiteren er borte (for øyeblikket).

(
Misunnelse er en følelse, et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. (dette siste gjelder meg)
I den katolske tradisjonen er misunnelse (individia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd.Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk).

(bildet er lånt fra wikipedia)

3 comments:

Lisa said...

ønsker du deg er rødt pledd?

Thomas said...

Lisa: Det er vel ikke så nøye om pleddet er rødt. Etter et par dager som grinebiter (eget sitat), så sitter man inne med alt for mange ord. Da er det greit å få utløp for sin frustrasjon.
...dessuten har vi nok av pledd også ;)

maja said...

lisa: nei

thomas: stakkars deg!