Bare slapp av, nissen er våken, og han har spist!

I alle år har storfamilien møttes hos bestemor og bestefar på lillejulafte. Jeg vil tro det var en praktisk årsak til tradisjonen, seks søsken og en haug med gaver som skulle hit og dit, like greit å møtes dagen før dagen. I gangen har det hvert år stått rekker med poser, en til tante Søssa og alle hos henne, en til onkel Helge og alle der, en til tante Gunn og så videre og så videre. Nå har rekken med poser vokst, ikke bare er det søskene som skal ha sine, men deres barn igjen.
Nå er ikke denne familien av den sorten som lar en anelding til å spise godt gå i fra seg, så like sikkert som poser med gaver har lutefisk og møsbrømlefse blitt servert. Og grøt. Men grøten er bare til nissen, og han er på låven!

I år var vi en hel liten flokk som kom inn på låven i stummende mørke (med lommelykter) og vekka(!) nissen. Heldigvis kan vi vel si, for ellers hadde han forsovet seg til hele jula og pakken og det hele. Men nå er han våken, og han fikk både sang og grøt, så den som venter på nissen i morra kan bare slappe av, han er på vei!