Da jeg var lita pleide vi å feire bursdagen til bestefaren min rundt Luciadagen. Det betydde at på den dagen i året var det et sted mellom fem og tolv unger i nabohuset. Jeg husker ikke om vi spiste kaker, eller middag, men det gjorde vi sikkert. Vafler spiste vi i alle fall. Det som var like sikkert som vafler på bursdagen til bestefar var at vi (ungene) kledte på oss hvert vårt hvite laken (som vi fant på loftet, i det kottet hvor du var sikker på å bli funnet først når vi lekte gjemsel), vi fant fram juleglitter og lysstumper som vi tente før vi slokket taklyset. Og så gikk vi rundt og rundt; fra gangen inn kjøkkenet til stua, ut på gangen igjen, inn på kjøkkenet og til stua på nytt, og slik gikk vi rundt og sang helt til en av oss fikk varm stearing på hånda og taklyset kom på igjen.
Det var fint.
Lenge trodde jeg det var bestefars måte å feire bursdag på, og skjønte ikke helt hvorfor han ville ha det sånn, med unger som gikk i ring og sang.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment