Om en telefonsamtale med pappa (sendt på våren en gang)

“Jeg er ikke av dem som maser på ham hver dag, så nå må han pinadø høre etter” Det er faren min som sier dette, i telefonen, midt på natta. Vi har nettopp fått beskjed om at hans yngste barnebarn er sendt på sykehuset i hui og hast, og vi vet ikke hvordan det vil gå.

Det er første gang jeg hører at faren min ikke har alle svarene selv, og det er i grunnen en lettelse i kaoset som melder seg når en liten gutt på ett år, som bare for noen dager siden hadde lært seg å si “traktor”, vel, han sa ikke traktor helt rent, men vi var alle skjønt enige om at det var det han mente å si, og der lå han i en bil med sirener og ei mamma som er mi lillesøster, og selv om hun var den modigste denne natten, vil hun alltid være lita for meg, og jeg kunne ikke beskytte henne. Eller ham.

Som storesøster skal man passe på. Man skal trøste og blåse på såret med grus i, man skal gå i mellom når naboguttene truer med juling og man skal løfte over gjerdet når vi plukker jordbær i smug. Som storesøster skal man passe på. Og som tante skal man passe på. Men noen ganger strekker jeg ikke til. Noen ganger er jeg for mange mil unna, og selv om jeg var der ville det ikke hjelpe.

Det er to år siden. Men i dag kom jeg til å tenke på den telefonsamtalen midt på natten, med pappa.
Med bestefaren til en syk liten venn, som vi var så redde for. Jeg kan ikke huske om det var meg eller ham som ringte, jeg tror det må ha vært meg. Det burde vært meg som ringte den natten, natten før dagen alt gikk bra. Natten før dagen legene på sykehuset gav oss pusten tilbake, gav oss gutten tilbake. Gutten som nå, to år etter, snakker som en foss, ikke bare om traktorer, men om det også.

Livet kan være et skremmende sted. Og når det blåser som verst, hva gjør vi da? Hvem vender vi oss mot når skrekken tar tak og klokken er tre på natten. Vi ringer hverandre, men det er lite trøst å hente når vi ikke vet. Når vi ikke kan si; dette går fint, vi snakkes i morgen, sov nå.

Vel, pappaen min, han er ikke av dem som maser på ham hver dag, så da får han pinadø høre etter.