Petra og Pusi

Vi hadde akkurat rukket å forsone oss med at Petrapusen var borte da vi fant Pusi liggende veldig rart og veldig stille ved trappa. Hun pustet og hadde puls ei lita stund der hun lå under Odin sitt ullunderlag i den brune pappeska i gangen, og da vi ringte dyrlegen trodde vi kanskje enda at hun skulle bli frisk og rask igjen om et par uker. Men da pappaen til to triste gutter hadde kledd på seg jakken for å kjøre henne til dyrlegevakta og skulle til å ta henne med i bilen, var hun helt helt stille.

En knust Odin og en gråtkvalt Brage i seng i kveld. Og jammen gråt ikke de voksne en skvett de også.