Vår gutt på fire år, har sine sider, for all del, men jeg har blitt vant til ham. Og jeg tror det skal være sånn. At unger spør, "får jeg lov til å ta den" "kan man lukte på den her" "er det farlig å hoppe herfra" og andre ting som gjør at man ligger i forkant av hver hendelse. Men. Det er ikke bare sånn. Har jeg lært. For han på to spør ikke. Han gjør. (Hele tiden). I ettermiddag spiste han pepper(!), knuste et glass og endevente huset for stoler (for å lage tog). Alt på under en halv time.
Jeg ligger definitivt ikke i forkant av ham!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
7 comments:
Hihihi! Du har en Kristine og en Kamilla.
Jepp det er nok en Kristine og en Kamilla. Eller en Guri og en Johan. Guri polstret sykkelen med sitteunderlag og jeg spurte hvorfor hun gjorde det. "Jeg kan lett slå meg!" Mens Johan... Ja..
Vel, han kan jo ikke kaste bort dyrebar tid på å spørre! Hallo! Da går han jo glipp av masse!
Ps Olga du kan få lov til å rett klokka på bloggen...Ellers trur fleire enn e at du e oppe utover natta...
Mamma sier at jeg har an av meg og en av Solveig, så det er vel sånn. Og siden både Kristine, Kamilla, Guri, Johan, Solveig og jeg er folk man blir glad i er det helt greit!
Tante: Feil klokke?! jeg vet ikke engang at jeg har klokke...
Men å ligge foran, kan man bare gjøre for sånne som Odin. Og Solveig. Og Johan. Brage ligger foran seg selv, med at han spør og undersøker først. Utfordringen er å ligge foran Odin-en. Når man har lært å se deres neste trekk før de sjøl har tenkt tanken... da ligger du foran.
Og så har jeg tenkt at jeg er verdens heldigste bestemor, for jeg har fått verdens beste barnebarn. Er ikke det veldig heldige meg, så vet ikke jeg!
Post a Comment